Ofte stilte spørsmål

Alt du må vite om «lading istedenfor fylling»! Det er mange spørsmål om optimal lading. MENNEKES har et svar på hvert spørsmål.

Ofte stilte spørsmål

Alt du må vite om «lading istedenfor fylling»! Det er mange spørsmål om optimal lading. MENNEKES har et svar på hvert spørsmål.

  • Hvilke fordeler har en elbil?

    Fordelene til elbilene kan sammenfattes i tre punkter: Elektrisk kjøring er behagelig, lønnsomt og bra for miljøet!

     

    Mange sjåfører synes at det er behagelig å kjøre elbil, fordi de er utrolig støysvake, rister nesten ikke og akselererer kraftig. Elbiler kan gå til maksimalt dreiemoment når som helst. Det betyr at også små elbiler med lav kW-ytelse har en enorm akselerasjon.

     

    I fremtiden vil ulike strømleverandører tilby ulike tariffer for lading av elbiler. Hvis det akkurat produseres for mye strøm, kan du profitere av det. Hvis du har et solcelleanlegg, kan du sågar kjøre «gratis» ved å fylle fra ditt eget solenergilager.

     

    Med energi fra fornybare kilder kjører du emisjonsfritt. Ved å kjøre en elbil gir du altså ditt eget, viktige, bidrag til bevaring av miljøet og jordens fremtid.

     

    Å kjøre elbil er ikke bare rimeligere, det er også gøy og bra for omverden.

    Hvorfor elektromobilitet er fremtiden...

    Allerede i dag er elbiler perfekt egnet til daglig bruk, for å pendle til jobben eller dra til kjøpesenteret for å handle. Det er full trøkk på utbygging av ladeinfrastrukturen. Alene i Tyskland finnes det over tusen ladestasjoner, de fleste av dem i tettbefolkede områder. Frem til 2020 skal det bygges ut en landsdekkende offentlig infrastruktur for lading.

     

    Med økende antall elbiler på markedet kommer prisene til å synke videre og nå samme pris som biler med konvensjonell motor. Men elbilene er mye billigere i drift og vedlikehold. 

     

    Forskningen på batterier har gjort såpass store fremskritt at batteriene er blitt mer effektive, lettere og samtidig billigere. Prisen per kilowattime vil fortsette å falle og rekkevidden til elbiler vil øke.

     

    Elektromobilitet er allerede kommet inn i hverdagen til folk, og teknologien er moden. Elbiler er en naturlig del av trafikkbildet, og antallet øker stadig.

  • Hvilke typer plugger finnes for elbiler?

    Internasjonalt finnes det tre typer plugger for lading av elektriske kjøretøy med vekselstrøm som er standardisert av IEC (International Electrotechnical Commission). I Europa er den såkalte IEC type 2-plugg definert som standard-ladeplugg. Den kan lade både ved 230 V og ved 400 V.

     

    Fra 2017 skal den brukes i alle nye bilmodeller i Europa. Dette systemet ble utviklet i Tyskland, av MENNEKES.

     

    Fra tiden før man ble enig om en felles standard for plugger, finnes det ennå elbiler som er utstyrt med et såkalt IEC-type-1-system. Dette er for det meste elbiler fra Asia eller USA.

     

    Dessuten møter man også SCHUKO-, CEE-bobil (rundstift)- og HPC (høykapasitets)-koblinger, som bare kan brukes i 230 V-nett. For lading med 400 V AC finnes det også CEE-vekselstrøm-kontakter. På grunn av lav effekt tar det lengre tid å lade med 230 V. Fullstendig lading av et 20 kWh-batteri tar da nesten seks timer. Det går raskere å lade med 400 V AC. Ved en ladeeffekt på 22 kW tar ladingen kun 1 time.

     

    Enda raskere er DC-lading med likestrøm. Med 500 V og 100 A ladestrøm (dvs. 50 kW) er 20 kWh-batteriet fulladet i løpet av kun 20 minutter. En felles standard for denne typen tilkobling er ennå under arbeid. Derfor brukes det forskjellige systemer i tillegg, f.eks. CHAde-MO-systemet og Combined Charging System (CCS, Combo) med utgangspunkt i IEC-type-2-pluggsystemet. Det siste støtter såvel lading med vekselstrøm som hurtiglading med likestrøm, og er kompatibelt med type 2-standardsystemet.

    Hvilken rekkevidde har en elbil?

    Rekkevidden til elbilen avhenger av flere faktorer:

     

    Kapasitet til batteriet

    Generelt gjelder: jo større batterikapasitet, dess større rekkevidden

    Realistisk ytelse til bilen

    Det dreier seg ikke om maksimal-ytelsen, men om ytelsen som faktisk trenges. Den avhenger igjen av flere faktorer:

     

    Bilvekten

    Tunge biler trenger mer energi enn lette biler

     

    Strekningsprofil

    Med mange stigninger eller kjøring ved høy hastighet er rekkevidden mindre enn ved jevn kjøring på rett strekning

     

    Kjørestil

    Kraftig akselerasjon og nedbremsing forkorter rekkevidden. Forutseende kjøring og normal akselerasjon har en positiv effekt på rekkevidden

     

    Tilleggsforbrukere

    Varme- og klimaanlegg forbruker også energi. Det forkorter også rekkevidden.

    Moderne kjørecomputere beregner den resterende rekkevidden nokså pålitelig. De tar hensyn til energiforbruk av aggregatene og til den observerte kjørestilen.

    Rekkevidden beregnes slik: batterikapasitet : (forbruk/100 km) = rekkevidde.

    Eksempel: Med en batterikapasitet på 30 kWh og et forbruk på 15 kWh / 100 km får man en rekkevidde på 200 km.

    Er den tilgjengelige kapasiteten nok for å komme overalt?

    Rekkeviddeangsten betegner redselen for at bilen ikke har nok strøm og at det blir stående uten mulighet for å lade. Hos realistiske rekkevidder på 120–160 km er det ingen grunn til bekymring. Ladeinfrastrukturen bygges stadig mer ut.

     

    Forskjellige studier har påvist at en personbil i Tyskland kjører i gjennomsnitt mellom 40 km og 60 km per dag. I Europa kjører 80 % av befolkningen ikke mer enn 80 km per dag. Kun 4 % av tyskerne kjører mer enn 160 km per dag. Dessuten står en gjennomsnittlig elbil parkert i 23 timer om dagen. Elbiler kan altså utmerket godt lades der de står.

     

    Du burde heller spørre deg hvor nøyaktig du skal? Hva blir kjørestilen den dagen? 

     

    Den elektriske rekkevidden er først og fremst avhengig av kapasiteten (i kWh), batterivekten, elbilens drivlinje (plug-in hybrid eller hel elektrisk bil), akselerasjon og hastighet. En Tesla S Limousine har ved normal kjørebelastning en rekkevidde på 480 km med en batterikapasitet på 85 kWh. En BMW i3 rekker i gjennomsnitt 160 km med 18,8 kWh. En Volkswagen e-Golf kjører 130–190 km ren elektrisk med 24,2 kWh. 

    Hva er levetiden til en elbil?

    Det avgjørende for levetiden av elbilen er batteriet. 

    Noen produsenter gir allerede 8 års garanti på sine bilbatterier. 

    Hvis man bytter batteriet, kan elbilen få samme levetid som en bensinbil.

  • Hva koster strøm for 100 km hos en elbil?

    Strømkostnaden per 100 km er vesentlig lavere enn tilsvarende bensin- eller dieselkostnad.

     

    Eksempel: En elbil forbruker 15 kWh strøm på 100 km. Med en strømpris på 25ct/kWh utgjør strømkostnaden 4,00 Euro. 

    Med en forbrenningsmotor, et forbruk på 6,5 l / 100 km Super og en literpris på 1,35 € koster energien 8,10 €, altså mer enn det dobbelte.

    Hvor lang tid tar ladingen?

    Avhengig av effekten på bilen (eksempelvis en Tesla) lades batteriet på bilen til 80 % i løpet av 30 minutter. Avhengig bilmodell betyr det en rekkevidde på 350 km til 380 km.

     

    Generelt kan man si: Bilen lader mens du sover, jobber eller handler. Derfor er det egentlig ikke så relevant hvor lang tid ladingen tar.

     

    Det er langt mer relevant hvor mange kilometer du kjører sammenhengende per dag, og om bilen klarer denne distansen når batteriet er fulladet om morgenen. For lange strekninger vil det i fremtiden finnes hurtigladere langs motorveien.

    Kan jeg lade elbilen fra den vanlige stikkontakten hjemme?

    I prinsippet ja, men vanlige stikkontakter og husets strømanlegg er som regel ikke dimensjonert for en slik langvarig belastning. Derfor burde man bare i akutte tilfeller lade fra en vanlig stikkontakt.

     

    For lading hjemme anbefaler vi sterkt å lade fra en ladesøyle, veggladestasjon eller Wallbox som er utviklet til formålet. De kan fås med forskjellige ladeeffekter.

     

    Vi anbefaler en ladeløsning med tilstrekkelig overskudd på ladeeffekten. Da er du forberedt på fremtiden og kan lade bilen fortere og ikke minst sikrere.

    Er det trygt å lade i all slags vær?

    Elbiler kan også trygt lades når det regner.

    Må jeg alltid fullade bilen?

    Nei. Du kan lade elbilen med så mye strøm du trenger, og du kan alltid avbryte ladingen.

    Hvor finner jeg offentlige ladestasjoner?

    Du finner dem enklest med mobilappen til operatøren. 

    Der kan du også få aktuell tariff- og trafikkinformasjon. Ofte har appene en integrert navigasjonsfunksjon.

    Over internettsider som f.eks. www.e-stations.de kan du også finne ladestasjoner i nærheten og registrere dem.

    Må jeg alltid holde parkeringsplassen foran ladesøylen fri?

    Hvis parkeringsplassen er f.eks. merket med skiltet «Reservert parkering for elbiler», er det kun lov å parkere der for å lade. 

    Hvis forbrenningsbiler blokkerer de merkede ladeplassene for elbiler, har noen byer gått over til å bøtelegge parkeringssynderne. 

    Hvis man uberettiget parkerer foran en ladestasjon for elbiler, kan man få parkeringsbot eller sågar bli tauet bort.

    Dette må naturligvis skje i overensstemmelse med landets lover og trafikkforskrifter.

    Kan jeg se ladet strømmengde mens jeg lader?

    Om du kan se ladet strømmengde mens du lader, er avhengig av ladesystemet. Som regel summeres kilowattimene av en strømmåler på ladesøylen. 

    Med en app som hører til ladesystemet, kan du se hvor mye strøm du har ladet hittil.

    Hva skjer hvis ladingen avbrytes underveis?

    Det er ikke noe problem å avbryte ladingen. 

    Du kan når som helst fortsette å lade.

    Hvordan avslutter jeg ladingen?

    Ladingen kan alltid avsluttes fra bilens side. I noen systemer kan man avbryte ladingen med en app eller ved å vise RFID-brikken på nytt.

    Hva skjer hvis min bil kan lade med mer/mindre effekt?

    Biler og ladestasjoner er i begge tilfeller (opp- og nedover) kompatible. Ladestasjonen forteller bilen om den maksimale strøm den kan levere, men bilen kan også dra mindre strøm enn det.

    Hva skjer hvis jeg lar bilen stå flere dager i ladeboksen?

    Et integrert ladingsstyringssystem bryter strømmen automatisk når bilen er fulladet.

    Koster det noe ekstra eller blir noe ødelagt, hvis bilen står koblet til strømnettet også etter at den er fulladet?

    Som regel forårsaker fortsatt strømtilkobling etter fullading hverken kostnader eller skader. 

    I fremtiden vil det sågar være mulig å bruke strømtilkoblingen f.eks. for å varme bilen vinterstid uten å belaste bilbatteriet. Men i slike tilfeller vil det oppstå kostnader.

  • Hvem har lov til å avregne strøm?

    Her skal den nasjonale lovgivningen følges.

    Hva er eMobility-gatewayen? Hva trenger jeg for profesjonell drift og/eller samarbeid om gjensidig bruk av ladeinfrastruktur?

    MENNEKES eMobility-gateway, uansett om den er integrert i en SMART-ladestasjon eller som enkeltstående utstyr, er den ideelle oppgraderingen av eksisterende Premium-systemer. 

     

    Gatewayen kan forbinde opp til 16 ladestasjoner og knytte dem til et intelligent skybasert styresystem. 

     

    Den er kompatibel med mange forskjellige ladesystemene fra MENNEKES og med mange overordnete programvaresystemer (Open Charge Point Protocol – OCPP-kompatibel). 

    Det har følgende fordel: Tilknytningen til et backend-system holder mobilkostnadene lave!

     

    Sammenknytningen lar seg derfor realisere praktisk, enkelt og kostnadseffektivt.

     

    MENNEKES eMobility-gateway tilbyr i tillegg:

     

    integrert MENNEKES-strømstyring for tilknyttede ladestasjoner

    lokalt brukermanagement og transaksjonsliste for lokalt sammenknyttet infrastruktur (uten backend)

    fremtidsrettet investering som muliggjør trinnvis utbygging av ladeinfrastrukturen

    mulig systemoverordnet sammenknytning (blandet drift) av ladesøyler, veggladestasjoner og AMTRON-ladesystemer

    Hva er EVSEID og EMAID? Hva trenger man disse ID-ene for?

    For å få til bred aksept av elektromobilitet er det nødvendig å gi sluttbrukerne ikke-diskriminerende tilgang til en tilstrekkelig utbygd infrastruktur. Enhver autentiserings- og avregningsprosess forutsetter et entydig kjennemerke eller identifikasjon (ID) av både den brukte ladeinfrastrukturen og av kunden.

    (1) EVSEID (Electric Vehicle Supply Equipment ID): Med den kan ladeoperatøren identifisere sine ladepunkter entydig.

    (2) EMAID (e-Mobility Account Identifier): Med den kan en el-mobilitets-leverandør gi sine kunder et entydig nummer.

    Syntaksen og oppbyggingen av Id-ene forklares i ISO 15118.

    Normen kan fås hos webstore.iec.ch

  • Direktiv 2014/94/EU – Hva er det?

    «DIRECTIVE 2014/94/EU on the deployment of alternative fuels infrastructure» (EU-direktiv om utbygging av infrastruktur for alternative drivstoffer) regulerer de tekniske minstekrav til sikker og interoperabel installasjon og drift av offentlige ladestasjoner for elektriske kjøretøy i Europa.

    Her er den aktuelle versjonen:

    eur-lex.europa.eu/legal-content/DE/TXT/

    Utsteder: Europaparlamentet og Rådet for den europeiske unionen

    Vedtatt: 22. oktober 2014

    Viktig: Direktivet omhandler ikke krav til beskyttelse mot vandalisme, beskyttelsesarter, beskyttelsesklasser, kalibrering, tekniske tilkoblingsbetingelser, osv. Det henvises til de gjeldende normer og standarder.

    Direktiv 2014/94/EU – Hvem angår det?

    Operatører av offentlig tilgjengelige ladestasjoner.

    Operatøren har eiendomsretten eller tilsvarende juridiske rettigheter på ladestasjonen. 

    Ladeoperatøren er ansvarlig for driften av ladeinfrastrukturen (funksjonsdyktighet, vedlikehold, reparasjoner bl.a.) og koordinerer integrasjonen av ladestasjonen i strømnettet (nettilkobling, strømleveranse osv.). 

    Han skal sørge for at hver bruker skal kunne lade på ladestasjonen på ad-hoc basis. 

    Dvs. at en bruker skal kunne lade uten å måtte inngå et varig abonnement («strømkontrakt») med operatøren (kravet i direktivet lyder: «cooperate on a non-discriminatory basis with any other owners or operators», dvs. samarbeide på et ikke-diskriminerende grunnlag med andre eiere og operatører).

    Her er den aktuelle versjonen av direktivet:

    eur-lex.europa.eu/legal-content/DE/TXT/

    Direktiv 2014/94/EU – Hvilke ladestasjoner gjelder det?

    Offentlig tilgjengelige normale ladestasjoner (med ladeeffekt til maksimalt 22 kW).

    Offentlig tilgjengelige hurtigladestasjoner (med ladeeffekt større enn 22 kW).

    Direktiv 2014/94/EU – krav til pluggene og kontaktene

    Av hensyn til interoperabiliteten skal hver ladestasjon utstyres med stikkontakter og med pluggforbindelser av type 2 iht. standard DIN EN 62196-2, utgave desember 2014. 

    Ved oppretting av normale og hurtigladestasjoner der det er mulig å lade likestrøm, skal hver ladestasjon av hensyn til interoperabiliteten utstyres minst med en pluggforbindelse av typen Combo 2 iht. til standarden DIN EN 62196-3, utgave juli 2012.

    Her er den aktuelle versjonen av direktivet:

    eur-lex.europa.eu/legal-content/DE/TXT/;

  • Hvorfor bruke strømstyring, hva er fordelen?

    Med den progressive utviklingen innen elektromobilitet på veiene må mange elbiler lades opp samtidig. Dette byr på utfordringer for ladeinfrastrukturen – MENNEKES tilbyr passende løsninger.

     

    Hvis både medarbeidere, kunder og gjester vil lade opp elbilen hos deg i fremtiden, kommer det til å oppstå tidsperioder med mye lading. I denne tidsperioden bør det derfor være mye ladestrøm tilgjengelig. Man trenger en intelligent strømstyring for at strømmen kan tilføres pålitelig og uten problemer. Dette garanterer driftssikkerhet og økt tilgjengelighet av ladestasjonene.

     

    Så lenge det er nok strøm tilgjengelig til alle tilkoblede biler, kan disse lades med full effekt. Hvis summen av strømmen for alle ladestasjonene som er i bruk, overskrider den innstilte maksimale strømverdien, griper MENNEKES strømstyring inn.

     

    Ladestrømmen for ladestasjonene som er i bruk, blir redusert. Det sikres på hver ladestasjon at en justerbar verdi for minstestrøm ikke underskrides. På denne måten garanterer MENNEKES produkter høy tilgjengelighet og driftssikkerhet.

     

    I tillegg unngår man dyre effekttopper i strømforsyningen.

     

    Du kan laste ned en brosjyre om strømstyring her:

    Hvordan fungerer MENNEKES strømstyring?

    For at ladesystemene skal kunne integreres i strømstyringen, må de være koblet sammen med den såkalte «Accounting Control Unit (ACU)».

    En ACU brukes som grensesnitt mellom ladestasjonene og strømstyringen. Den befinner seg f.eks. i MENNEKES eMobility Gateway eller i «Smart»-ladesystemene.

    Hvis nok effekt er tilgjengelig for de tilkoblede elbilene, trenger man ikke å regulere noe.

    MENNEKES strømstyring griper først inn i ladestrømmen til de enkelte punktene, når summen av strømmen overskrider maksimalstrømmen som du har stilt inn. Slik unngår man effekttopper som kan oppstå når mange brukere vil lade bilen sin samtidig.

    I tillegg sørger systemet for at en konfigurert minstestrøm ikke underskrides. Denne minstestrømmen er alltid tilgjengelig for alle de tilkoblede bilene.

    Konfigurasjonen er svært enkelt utformet. 

    Installatøren eller teknikeren oppgir tre verdier på en passordbeskyttet webside til ACU-en:

    1. verdien til den maksimale samlede nettstrømmen og

    2. verdien til den reduserte samlede nettstrømmen og

    3. verdien til minste ladestrøm

     

    Den maksimale samlede strømmen kan være en strømverdi som operatøren kan velge fritt. F.eks. den nominelle sikringsstrømmen i energifordelingen for den felles strømforsyningsledningen til ladestasjonene. 

    Den maksimale samlede nettstrømmen begrenser summen av strømmen til de tilknyttede ladestasjonene, og overskrides aldri.

    Hvis det i tillegg til ladestasjonene finnes flere forbrukere på samme strømforsyning, kan ladestasjonenes samlede forbruk reserves ved hjelp av verdien for redusert samlet nettstrøm. 

    Et eksternt signal melder behovet til sideforbrukerne. Systemet fordeler da den reduserte samlede nettstrømmen. Slik garanterer strømstyringen driftssikkerhet for alle tilknyttede enheter.

    Verdien for minste ladestrøm overholdes for hver enkelt ladestasjon. Med denne parameteren kan operatøren tilpasse ladeinfrastrukturen sin til kravene om minstestrøm for elektriske kjøretøy.

    Du kan laste ned en brosjyre om strømstyring her:

    Nye funksjoner til MENNEKES strømstyring?

    Våre funksjoner gjør det mulig at strømmen i den tilknyttede ladeinfrastrukturen fordeles automatisk. Denne funksjonen er svært viktig hvis du f.eks. har flere ladestasjoner i drift enn mengden strøm du har tilgjengelig.

     

    Den nye funksjonen sikrer automatisk at ladestasjonene som er i bruk, behandles likt med hensyn til hvor mye strøm de tilføres. Med oppdateringen registrerer systemet også automatisk tidspunktet for når den tilkoblede elbilen sluttet å lade.

     

    Hvis slutten på en ladning detekteres, frigjør strømstyringen dens ladeeffekt for andre brukere, uten at føreren må trekke ut pluggen. Den frigjorte strømmen fordeles automatisk på bilene som lades opp, i den rekkefølge de koblet seg til.

     

    Når de tilkoblede bilene har blitt ladet en gang, kan de tilføres strøm for ytterligere ladesykluser også på et senere tidspunkt.

     

    Med dette garanterer systemet alltid en optimal bruk av den totale tilgjengelige energien.

     

    For lokal sammenkobling uten en ekstern backend tilbyr MENNEKES en annen ny funksjon. Du kan selv definere «VIP-brukere» i din lokalt integrerte brukeradministrasjon.

     

    Etter at du har autorisert dem, danner de en egen gruppe i strømstyringen.

     

    Denne gruppen danner en egen «reguleringskrets», og blir foretrukket fremfor de andre brukerne. Av denne grunnen er det viktig med et rimelig forhold mellom brukere og VIP-brukere. Vår erfaring er at kun 20 til 30 % av alle faste brukere bør få VIP-status. Da har du f.eks. mulighet til å opprette eksklusive parkeringsplasser, eller tilpasse ladeinfrastrukturen til de individuelle behovene til brukerne.

     

    Du kan laste ned en brosjyre om strømstyring her:

    Hvilke av MENNEKES ladesystemer kan integreres i strømstyringen?

    Alle MENNEKES-ladesystemer som kan knyttes sammen, kan integreres i strømstyringen:

     

    AMTRON Xtra, Trend og Premium

    Veggladesystemene Premium og Smart

    Ladesøylene Premium og Smart

    Blandet drift av systemene er også mulig. Systemene knyttes sammen ved hjelp av eMobility-gatewayen. MENNEKES strømstyringssystem er integrert i hver eMobility-gateway og kan stilles inn av en elektroinstallatør. Strømstyringen fra MENNEKES kan alltid installeres i etterkant, hvis du allerede har en tilsvarende sammenknyttet ladeinfrastruktur.

     

    Du kan laste ned en brosjyre om strømstyring her:

  • Brannvern i kjellergarasjer – Gjelder det spesielle forskrifter for lading av elbiler?

    Man trenger ingen ekstra bruksendring utover den opprinnelige som garasje, når det lades elbiler i kjellergarasjen.

    Det finnes en EU-bestemmelse om brannvern – UNECE R 100

     

    Regulation No 100 of the Economic Commission for Europe of the United Nations (UN/ECE) – Uniform provisions concerning the approval of vehicles with regard to specific requirements for the electric power train

     

    Denne regelen fastslår følgende punkter:

    Lading fører ikke til ekstra farer hos elbilen.

    En spesiell konfigurasjon av ladeplasser for elbiler er ikke nødvendig.

    Det er ikke nødvendig å ha et eget frakoblingspunkt der brannvesenet kan slå av anlegget.

    Hva må man ta hensyn til ved planlegging av et elektrisk anlegg med ladestasjoner i en bygning? Hvilke forskrifter og anbefalinger gjelder?

    Det gjelder alltid at en elektroingeniør skal kontrollere om det konkrete anlegget oppfyller de lokale kravene. Eksempler på slike bestemmelser er krav til garasjer iht. byggeforskriftene i (del)staten, eller forskrifter om strømleveranse og nettjenester.

    Planleggingen må i hvert fall gå ut fra følgende minstekrav og anbefalinger:

    IEC 60364-7-722 (i Tyskland: DIN VDE 0100-722):

    Denne standarden stiller krav til installasjon av lavspentanlegg, spesielt for strømforsyning av elektriske kjøretøy.

    Standarden bør følges ved installasjon av et anlegg!

    Viktige punkter her er hensyn til samtidighetsfaktoren iht. kontinuerlig last (RDF = 1) eller anvendelse av strømstyringsfunksjoner!

    Dessuten stilles det også krav til bruk av jordfeilvern.

    Alle disse standarder og retningslinjer kan fås hos https://webstore.iec.ch

    Hvilket jordfeilvern skal brukes ved lading av elbiler?

    IEC 60364-7-722 (dvs. DIN VDE 0100-722):

    Denne standarden stiller krav til installasjon av lavspentanlegg, spesielt for strømforsyning av elektriske kjøretøy.

    Standarden bør følges ved installasjon av et anlegg!

    Kravene til bruk av jordfeilvern er:

    Ladestasjon med stikkontakt eller pluggforbindelse iht. normene IEC 62196 eller DIN EN 62196 (altså type 1- og type 2-pluggforbindelser):

    jordfeilvern (RCD) type B

    eller

    jordfeilvern (RCD) type A i forbindelse med en egnet bryter for å bryte strømforsyningen ved DC-feilstrømmer > 6 mA.

    Også utgave 3 til IEC 61851-1 (Electric vehicle conductive charging system – Part 1: General requirements), publisert februar 2017, stiller dette kravet. Alle disse standarder og retningslinjene kan fås hos https://webstore.iec.ch

    Hva gjelder for overspenningsvern hos ladestasjoner?

    Når det gjelder overspenningsvern må elektrikeren ta følgende i betraktning:

    a. Standarden IEC 60364-5-53 (i Tyskland: DIN VDE 0100-534) beskriver valg av riktig overspenningsvern for anvendelsene beskrevet i IEC 60364-4-44 (i Tyskland: DIN VDE 0100-443).

    Den stiller krav til valg av overspenningsvern hvis et slikt vern kreves ifølge IEC 60364-4-44 (i Tyskland: DIN VDE 0100-443).

    b. Ifølge IEC 60364-4-44 (i Tyskland: DIN VDE 0100-443) kreves det et vern mot transiente overspenninger hvis overspenningene kan ha innvirkning på:

     

    1. menneskeliv

     

    2. offentlige institusjoner og vernede bygninger

     

    3. nærings- og industriaktiviteter

     

    4. forsamlinger

     

    5. enkeltpersoner

     

    Det må altså stilles følgende spørsmål: Har overspenning i forbindelse med en ladestasjon for elbiler innvirkning på de ovennevnte punktene b.1 til b.5?

    Svar:

    Den verste følgen av overspenning i apparatet «ladesøyle» er utfall av apparatet (altså at lading ikke er mulig).

    Derfor kan man svare «Nei» på alle punktene i spørsmålet.

    Detaljert begrunnelse:

    ang. b.1: Apparatet brukes ikke på medisinske områder eller i et sikkerhetsrelatert anlegg; følgene av en overspenning i apparatet «ladesøyle» har altså ingen videre innvirkning på menneskeliv.

    ang. b.2.: Apparatet «ladesøyle» fører i tilfelle overspenning ikke til utfall av en offentlig institusjon eller en vernet bygning.

     

    ang. b3 til b.5: Følgene til en overspenning i apparatet «ladesøyle» ville ikke ha innvirkning på nærings- og industriaktiviteter, på store (halv-)offentlige bygninger eller på enkeltpersoner i boliger.

    Sluttkonklusjonen er:

    Så lenge det ikke stilles tilleggskrav fra nettselskapets side (i form av tekniske tilkoblingsbetingelser e.l.), finnes det i Tyskland ingen norm som krever et overspenningsvern hos ladestasjoner.  Hvis det likevel skulle være behov for et overspenningsvern, kan MENNEKES utarbeide et tilbud. Ta gjerne kontakt med oss! 

    Alle disse standarder og retningslinjer kan fås hos https://webstore.iec.ch 

  • Generelle spørsmål
    • Hvilke fordeler har en elbil?

      Fordelene til elbilene kan sammenfattes i tre punkter: Elektrisk kjøring er behagelig, lønnsomt og bra for miljøet!

       

      Mange sjåfører synes at det er behagelig å kjøre elbil, fordi de er utrolig støysvake, rister nesten ikke og akselererer kraftig. Elbiler kan gå til maksimalt dreiemoment når som helst. Det betyr at også små elbiler med lav kW-ytelse har en enorm akselerasjon.

       

      I fremtiden vil ulike strømleverandører tilby ulike tariffer for lading av elbiler. Hvis det akkurat produseres for mye strøm, kan du profitere av det. Hvis du har et solcelleanlegg, kan du sågar kjøre «gratis» ved å fylle fra ditt eget solenergilager.

       

      Med energi fra fornybare kilder kjører du emisjonsfritt. Ved å kjøre en elbil gir du altså ditt eget, viktige, bidrag til bevaring av miljøet og jordens fremtid.

       

      Å kjøre elbil er ikke bare rimeligere, det er også gøy og bra for omverden.

      Hvorfor elektromobilitet er fremtiden...

      Allerede i dag er elbiler perfekt egnet til daglig bruk, for å pendle til jobben eller dra til kjøpesenteret for å handle. Det er full trøkk på utbygging av ladeinfrastrukturen. Alene i Tyskland finnes det over tusen ladestasjoner, de fleste av dem i tettbefolkede områder. Frem til 2020 skal det bygges ut en landsdekkende offentlig infrastruktur for lading.

       

      Med økende antall elbiler på markedet kommer prisene til å synke videre og nå samme pris som biler med konvensjonell motor. Men elbilene er mye billigere i drift og vedlikehold. 

       

      Forskningen på batterier har gjort såpass store fremskritt at batteriene er blitt mer effektive, lettere og samtidig billigere. Prisen per kilowattime vil fortsette å falle og rekkevidden til elbiler vil øke.

       

      Elektromobilitet er allerede kommet inn i hverdagen til folk, og teknologien er moden. Elbiler er en naturlig del av trafikkbildet, og antallet øker stadig.

  • Elbilen
    • Hvilke typer plugger finnes for elbiler?

      Internasjonalt finnes det tre typer plugger for lading av elektriske kjøretøy med vekselstrøm som er standardisert av IEC (International Electrotechnical Commission). I Europa er den såkalte IEC type 2-plugg definert som standard-ladeplugg. Den kan lade både ved 230 V og ved 400 V.

       

      Fra 2017 skal den brukes i alle nye bilmodeller i Europa. Dette systemet ble utviklet i Tyskland, av MENNEKES.

       

      Fra tiden før man ble enig om en felles standard for plugger, finnes det ennå elbiler som er utstyrt med et såkalt IEC-type-1-system. Dette er for det meste elbiler fra Asia eller USA.

       

      Dessuten møter man også SCHUKO-, CEE-bobil (rundstift)- og HPC (høykapasitets)-koblinger, som bare kan brukes i 230 V-nett. For lading med 400 V AC finnes det også CEE-vekselstrøm-kontakter. På grunn av lav effekt tar det lengre tid å lade med 230 V. Fullstendig lading av et 20 kWh-batteri tar da nesten seks timer. Det går raskere å lade med 400 V AC. Ved en ladeeffekt på 22 kW tar ladingen kun 1 time.

       

      Enda raskere er DC-lading med likestrøm. Med 500 V og 100 A ladestrøm (dvs. 50 kW) er 20 kWh-batteriet fulladet i løpet av kun 20 minutter. En felles standard for denne typen tilkobling er ennå under arbeid. Derfor brukes det forskjellige systemer i tillegg, f.eks. CHAde-MO-systemet og Combined Charging System (CCS, Combo) med utgangspunkt i IEC-type-2-pluggsystemet. Det siste støtter såvel lading med vekselstrøm som hurtiglading med likestrøm, og er kompatibelt med type 2-standardsystemet.

      Hvilken rekkevidde har en elbil?

      Rekkevidden til elbilen avhenger av flere faktorer:

       

      Kapasitet til batteriet

      Generelt gjelder: jo større batterikapasitet, dess større rekkevidden

      Realistisk ytelse til bilen

      Det dreier seg ikke om maksimal-ytelsen, men om ytelsen som faktisk trenges. Den avhenger igjen av flere faktorer:

       

      Bilvekten

      Tunge biler trenger mer energi enn lette biler

       

      Strekningsprofil

      Med mange stigninger eller kjøring ved høy hastighet er rekkevidden mindre enn ved jevn kjøring på rett strekning

       

      Kjørestil

      Kraftig akselerasjon og nedbremsing forkorter rekkevidden. Forutseende kjøring og normal akselerasjon har en positiv effekt på rekkevidden

       

      Tilleggsforbrukere

      Varme- og klimaanlegg forbruker også energi. Det forkorter også rekkevidden.

      Moderne kjørecomputere beregner den resterende rekkevidden nokså pålitelig. De tar hensyn til energiforbruk av aggregatene og til den observerte kjørestilen.

      Rekkevidden beregnes slik: batterikapasitet : (forbruk/100 km) = rekkevidde.

      Eksempel: Med en batterikapasitet på 30 kWh og et forbruk på 15 kWh / 100 km får man en rekkevidde på 200 km.

      Er den tilgjengelige kapasiteten nok for å komme overalt?

      Rekkeviddeangsten betegner redselen for at bilen ikke har nok strøm og at det blir stående uten mulighet for å lade. Hos realistiske rekkevidder på 120–160 km er det ingen grunn til bekymring. Ladeinfrastrukturen bygges stadig mer ut.

       

      Forskjellige studier har påvist at en personbil i Tyskland kjører i gjennomsnitt mellom 40 km og 60 km per dag. I Europa kjører 80 % av befolkningen ikke mer enn 80 km per dag. Kun 4 % av tyskerne kjører mer enn 160 km per dag. Dessuten står en gjennomsnittlig elbil parkert i 23 timer om dagen. Elbiler kan altså utmerket godt lades der de står.

       

      Du burde heller spørre deg hvor nøyaktig du skal? Hva blir kjørestilen den dagen? 

       

      Den elektriske rekkevidden er først og fremst avhengig av kapasiteten (i kWh), batterivekten, elbilens drivlinje (plug-in hybrid eller hel elektrisk bil), akselerasjon og hastighet. En Tesla S Limousine har ved normal kjørebelastning en rekkevidde på 480 km med en batterikapasitet på 85 kWh. En BMW i3 rekker i gjennomsnitt 160 km med 18,8 kWh. En Volkswagen e-Golf kjører 130–190 km ren elektrisk med 24,2 kWh. 

      Hva er levetiden til en elbil?

      Det avgjørende for levetiden av elbilen er batteriet. 

      Noen produsenter gir allerede 8 års garanti på sine bilbatterier. 

      Hvis man bytter batteriet, kan elbilen få samme levetid som en bensinbil.

  • Lading
    • Hva koster strøm for 100 km hos en elbil?

      Strømkostnaden per 100 km er vesentlig lavere enn tilsvarende bensin- eller dieselkostnad.

       

      Eksempel: En elbil forbruker 15 kWh strøm på 100 km. Med en strømpris på 25ct/kWh utgjør strømkostnaden 4,00 Euro. 

      Med en forbrenningsmotor, et forbruk på 6,5 l / 100 km Super og en literpris på 1,35 € koster energien 8,10 €, altså mer enn det dobbelte.

      Hvor lang tid tar ladingen?

      Avhengig av effekten på bilen (eksempelvis en Tesla) lades batteriet på bilen til 80 % i løpet av 30 minutter. Avhengig bilmodell betyr det en rekkevidde på 350 km til 380 km.

       

      Generelt kan man si: Bilen lader mens du sover, jobber eller handler. Derfor er det egentlig ikke så relevant hvor lang tid ladingen tar.

       

      Det er langt mer relevant hvor mange kilometer du kjører sammenhengende per dag, og om bilen klarer denne distansen når batteriet er fulladet om morgenen. For lange strekninger vil det i fremtiden finnes hurtigladere langs motorveien.

      Kan jeg lade elbilen fra den vanlige stikkontakten hjemme?

      I prinsippet ja, men vanlige stikkontakter og husets strømanlegg er som regel ikke dimensjonert for en slik langvarig belastning. Derfor burde man bare i akutte tilfeller lade fra en vanlig stikkontakt.

       

      For lading hjemme anbefaler vi sterkt å lade fra en ladesøyle, veggladestasjon eller Wallbox som er utviklet til formålet. De kan fås med forskjellige ladeeffekter.

       

      Vi anbefaler en ladeløsning med tilstrekkelig overskudd på ladeeffekten. Da er du forberedt på fremtiden og kan lade bilen fortere og ikke minst sikrere.

      Er det trygt å lade i all slags vær?

      Elbiler kan også trygt lades når det regner.

      Må jeg alltid fullade bilen?

      Nei. Du kan lade elbilen med så mye strøm du trenger, og du kan alltid avbryte ladingen.

      Hvor finner jeg offentlige ladestasjoner?

      Du finner dem enklest med mobilappen til operatøren. 

      Der kan du også få aktuell tariff- og trafikkinformasjon. Ofte har appene en integrert navigasjonsfunksjon.

      Over internettsider som f.eks. www.e-stations.de kan du også finne ladestasjoner i nærheten og registrere dem.

      Må jeg alltid holde parkeringsplassen foran ladesøylen fri?

      Hvis parkeringsplassen er f.eks. merket med skiltet «Reservert parkering for elbiler», er det kun lov å parkere der for å lade. 

      Hvis forbrenningsbiler blokkerer de merkede ladeplassene for elbiler, har noen byer gått over til å bøtelegge parkeringssynderne. 

      Hvis man uberettiget parkerer foran en ladestasjon for elbiler, kan man få parkeringsbot eller sågar bli tauet bort.

      Dette må naturligvis skje i overensstemmelse med landets lover og trafikkforskrifter.

      Kan jeg se ladet strømmengde mens jeg lader?

      Om du kan se ladet strømmengde mens du lader, er avhengig av ladesystemet. Som regel summeres kilowattimene av en strømmåler på ladesøylen. 

      Med en app som hører til ladesystemet, kan du se hvor mye strøm du har ladet hittil.

      Hva skjer hvis ladingen avbrytes underveis?

      Det er ikke noe problem å avbryte ladingen. 

      Du kan når som helst fortsette å lade.

      Hvordan avslutter jeg ladingen?

      Ladingen kan alltid avsluttes fra bilens side. I noen systemer kan man avbryte ladingen med en app eller ved å vise RFID-brikken på nytt.

      Hva skjer hvis min bil kan lade med mer/mindre effekt?

      Biler og ladestasjoner er i begge tilfeller (opp- og nedover) kompatible. Ladestasjonen forteller bilen om den maksimale strøm den kan levere, men bilen kan også dra mindre strøm enn det.

      Hva skjer hvis jeg lar bilen stå flere dager i ladeboksen?

      Et integrert ladingsstyringssystem bryter strømmen automatisk når bilen er fulladet.

      Koster det noe ekstra eller blir noe ødelagt, hvis bilen står koblet til strømnettet også etter at den er fulladet?

      Som regel forårsaker fortsatt strømtilkobling etter fullading hverken kostnader eller skader. 

      I fremtiden vil det sågar være mulig å bruke strømtilkoblingen f.eks. for å varme bilen vinterstid uten å belaste bilbatteriet. Men i slike tilfeller vil det oppstå kostnader.

  • Profesjonell drift
    • Hvem har lov til å avregne strøm?

      Her skal den nasjonale lovgivningen følges.

      Hva er eMobility-gatewayen? Hva trenger jeg for profesjonell drift og/eller samarbeid om gjensidig bruk av ladeinfrastruktur?

      MENNEKES eMobility-gateway, uansett om den er integrert i en SMART-ladestasjon eller som enkeltstående utstyr, er den ideelle oppgraderingen av eksisterende Premium-systemer. 

       

      Gatewayen kan forbinde opp til 16 ladestasjoner og knytte dem til et intelligent skybasert styresystem. 

       

      Den er kompatibel med mange forskjellige ladesystemene fra MENNEKES og med mange overordnete programvaresystemer (Open Charge Point Protocol – OCPP-kompatibel). 

      Det har følgende fordel: Tilknytningen til et backend-system holder mobilkostnadene lave!

       

      Sammenknytningen lar seg derfor realisere praktisk, enkelt og kostnadseffektivt.

       

      MENNEKES eMobility-gateway tilbyr i tillegg:

       

      integrert MENNEKES-strømstyring for tilknyttede ladestasjoner

      lokalt brukermanagement og transaksjonsliste for lokalt sammenknyttet infrastruktur (uten backend)

      fremtidsrettet investering som muliggjør trinnvis utbygging av ladeinfrastrukturen

      mulig systemoverordnet sammenknytning (blandet drift) av ladesøyler, veggladestasjoner og AMTRON-ladesystemer

      Hva er EVSEID og EMAID? Hva trenger man disse ID-ene for?

      For å få til bred aksept av elektromobilitet er det nødvendig å gi sluttbrukerne ikke-diskriminerende tilgang til en tilstrekkelig utbygd infrastruktur. Enhver autentiserings- og avregningsprosess forutsetter et entydig kjennemerke eller identifikasjon (ID) av både den brukte ladeinfrastrukturen og av kunden.

      (1) EVSEID (Electric Vehicle Supply Equipment ID): Med den kan ladeoperatøren identifisere sine ladepunkter entydig.

      (2) EMAID (e-Mobility Account Identifier): Med den kan en el-mobilitets-leverandør gi sine kunder et entydig nummer.

      Syntaksen og oppbyggingen av Id-ene forklares i ISO 15118.

      Normen kan fås hos webstore.iec.ch

  • Direktiv 2014/94/EU
    • Direktiv 2014/94/EU – Hva er det?

      «DIRECTIVE 2014/94/EU on the deployment of alternative fuels infrastructure» (EU-direktiv om utbygging av infrastruktur for alternative drivstoffer) regulerer de tekniske minstekrav til sikker og interoperabel installasjon og drift av offentlige ladestasjoner for elektriske kjøretøy i Europa.

      Her er den aktuelle versjonen:

      eur-lex.europa.eu/legal-content/DE/TXT/

      Utsteder: Europaparlamentet og Rådet for den europeiske unionen

      Vedtatt: 22. oktober 2014

      Viktig: Direktivet omhandler ikke krav til beskyttelse mot vandalisme, beskyttelsesarter, beskyttelsesklasser, kalibrering, tekniske tilkoblingsbetingelser, osv. Det henvises til de gjeldende normer og standarder.

      Direktiv 2014/94/EU – Hvem angår det?

      Operatører av offentlig tilgjengelige ladestasjoner.

      Operatøren har eiendomsretten eller tilsvarende juridiske rettigheter på ladestasjonen. 

      Ladeoperatøren er ansvarlig for driften av ladeinfrastrukturen (funksjonsdyktighet, vedlikehold, reparasjoner bl.a.) og koordinerer integrasjonen av ladestasjonen i strømnettet (nettilkobling, strømleveranse osv.). 

      Han skal sørge for at hver bruker skal kunne lade på ladestasjonen på ad-hoc basis. 

      Dvs. at en bruker skal kunne lade uten å måtte inngå et varig abonnement («strømkontrakt») med operatøren (kravet i direktivet lyder: «cooperate on a non-discriminatory basis with any other owners or operators», dvs. samarbeide på et ikke-diskriminerende grunnlag med andre eiere og operatører).

      Her er den aktuelle versjonen av direktivet:

      eur-lex.europa.eu/legal-content/DE/TXT/

      Direktiv 2014/94/EU – Hvilke ladestasjoner gjelder det?

      Offentlig tilgjengelige normale ladestasjoner (med ladeeffekt til maksimalt 22 kW).

      Offentlig tilgjengelige hurtigladestasjoner (med ladeeffekt større enn 22 kW).

      Direktiv 2014/94/EU – krav til pluggene og kontaktene

      Av hensyn til interoperabiliteten skal hver ladestasjon utstyres med stikkontakter og med pluggforbindelser av type 2 iht. standard DIN EN 62196-2, utgave desember 2014. 

      Ved oppretting av normale og hurtigladestasjoner der det er mulig å lade likestrøm, skal hver ladestasjon av hensyn til interoperabiliteten utstyres minst med en pluggforbindelse av typen Combo 2 iht. til standarden DIN EN 62196-3, utgave juli 2012.

      Her er den aktuelle versjonen av direktivet:

      eur-lex.europa.eu/legal-content/DE/TXT/;

  • Strømstyring
    • Hvorfor bruke strømstyring, hva er fordelen?

      Med den progressive utviklingen innen elektromobilitet på veiene må mange elbiler lades opp samtidig. Dette byr på utfordringer for ladeinfrastrukturen – MENNEKES tilbyr passende løsninger.

       

      Hvis både medarbeidere, kunder og gjester vil lade opp elbilen hos deg i fremtiden, kommer det til å oppstå tidsperioder med mye lading. I denne tidsperioden bør det derfor være mye ladestrøm tilgjengelig. Man trenger en intelligent strømstyring for at strømmen kan tilføres pålitelig og uten problemer. Dette garanterer driftssikkerhet og økt tilgjengelighet av ladestasjonene.

       

      Så lenge det er nok strøm tilgjengelig til alle tilkoblede biler, kan disse lades med full effekt. Hvis summen av strømmen for alle ladestasjonene som er i bruk, overskrider den innstilte maksimale strømverdien, griper MENNEKES strømstyring inn.

       

      Ladestrømmen for ladestasjonene som er i bruk, blir redusert. Det sikres på hver ladestasjon at en justerbar verdi for minstestrøm ikke underskrides. På denne måten garanterer MENNEKES produkter høy tilgjengelighet og driftssikkerhet.

       

      I tillegg unngår man dyre effekttopper i strømforsyningen.

       

      Du kan laste ned en brosjyre om strømstyring her:

      Hvordan fungerer MENNEKES strømstyring?

      For at ladesystemene skal kunne integreres i strømstyringen, må de være koblet sammen med den såkalte «Accounting Control Unit (ACU)».

      En ACU brukes som grensesnitt mellom ladestasjonene og strømstyringen. Den befinner seg f.eks. i MENNEKES eMobility Gateway eller i «Smart»-ladesystemene.

      Hvis nok effekt er tilgjengelig for de tilkoblede elbilene, trenger man ikke å regulere noe.

      MENNEKES strømstyring griper først inn i ladestrømmen til de enkelte punktene, når summen av strømmen overskrider maksimalstrømmen som du har stilt inn. Slik unngår man effekttopper som kan oppstå når mange brukere vil lade bilen sin samtidig.

      I tillegg sørger systemet for at en konfigurert minstestrøm ikke underskrides. Denne minstestrømmen er alltid tilgjengelig for alle de tilkoblede bilene.

      Konfigurasjonen er svært enkelt utformet. 

      Installatøren eller teknikeren oppgir tre verdier på en passordbeskyttet webside til ACU-en:

      1. verdien til den maksimale samlede nettstrømmen og

      2. verdien til den reduserte samlede nettstrømmen og

      3. verdien til minste ladestrøm

       

      Den maksimale samlede strømmen kan være en strømverdi som operatøren kan velge fritt. F.eks. den nominelle sikringsstrømmen i energifordelingen for den felles strømforsyningsledningen til ladestasjonene. 

      Den maksimale samlede nettstrømmen begrenser summen av strømmen til de tilknyttede ladestasjonene, og overskrides aldri.

      Hvis det i tillegg til ladestasjonene finnes flere forbrukere på samme strømforsyning, kan ladestasjonenes samlede forbruk reserves ved hjelp av verdien for redusert samlet nettstrøm. 

      Et eksternt signal melder behovet til sideforbrukerne. Systemet fordeler da den reduserte samlede nettstrømmen. Slik garanterer strømstyringen driftssikkerhet for alle tilknyttede enheter.

      Verdien for minste ladestrøm overholdes for hver enkelt ladestasjon. Med denne parameteren kan operatøren tilpasse ladeinfrastrukturen sin til kravene om minstestrøm for elektriske kjøretøy.

      Du kan laste ned en brosjyre om strømstyring her:

      Nye funksjoner til MENNEKES strømstyring?

      Våre funksjoner gjør det mulig at strømmen i den tilknyttede ladeinfrastrukturen fordeles automatisk. Denne funksjonen er svært viktig hvis du f.eks. har flere ladestasjoner i drift enn mengden strøm du har tilgjengelig.

       

      Den nye funksjonen sikrer automatisk at ladestasjonene som er i bruk, behandles likt med hensyn til hvor mye strøm de tilføres. Med oppdateringen registrerer systemet også automatisk tidspunktet for når den tilkoblede elbilen sluttet å lade.

       

      Hvis slutten på en ladning detekteres, frigjør strømstyringen dens ladeeffekt for andre brukere, uten at føreren må trekke ut pluggen. Den frigjorte strømmen fordeles automatisk på bilene som lades opp, i den rekkefølge de koblet seg til.

       

      Når de tilkoblede bilene har blitt ladet en gang, kan de tilføres strøm for ytterligere ladesykluser også på et senere tidspunkt.

       

      Med dette garanterer systemet alltid en optimal bruk av den totale tilgjengelige energien.

       

      For lokal sammenkobling uten en ekstern backend tilbyr MENNEKES en annen ny funksjon. Du kan selv definere «VIP-brukere» i din lokalt integrerte brukeradministrasjon.

       

      Etter at du har autorisert dem, danner de en egen gruppe i strømstyringen.

       

      Denne gruppen danner en egen «reguleringskrets», og blir foretrukket fremfor de andre brukerne. Av denne grunnen er det viktig med et rimelig forhold mellom brukere og VIP-brukere. Vår erfaring er at kun 20 til 30 % av alle faste brukere bør få VIP-status. Da har du f.eks. mulighet til å opprette eksklusive parkeringsplasser, eller tilpasse ladeinfrastrukturen til de individuelle behovene til brukerne.

       

      Du kan laste ned en brosjyre om strømstyring her:

      Hvilke av MENNEKES ladesystemer kan integreres i strømstyringen?

      Alle MENNEKES-ladesystemer som kan knyttes sammen, kan integreres i strømstyringen:

       

      AMTRON Xtra, Trend og Premium

      Veggladesystemene Premium og Smart

      Ladesøylene Premium og Smart

      Blandet drift av systemene er også mulig. Systemene knyttes sammen ved hjelp av eMobility-gatewayen. MENNEKES strømstyringssystem er integrert i hver eMobility-gateway og kan stilles inn av en elektroinstallatør. Strømstyringen fra MENNEKES kan alltid installeres i etterkant, hvis du allerede har en tilsvarende sammenknyttet ladeinfrastruktur.

       

      Du kan laste ned en brosjyre om strømstyring her:

  • Forskrifter og tekniske betingelser
    • Brannvern i kjellergarasjer – Gjelder det spesielle forskrifter for lading av elbiler?

      Man trenger ingen ekstra bruksendring utover den opprinnelige som garasje, når det lades elbiler i kjellergarasjen.

      Det finnes en EU-bestemmelse om brannvern – UNECE R 100

       

      Regulation No 100 of the Economic Commission for Europe of the United Nations (UN/ECE) – Uniform provisions concerning the approval of vehicles with regard to specific requirements for the electric power train

       

      Denne regelen fastslår følgende punkter:

      Lading fører ikke til ekstra farer hos elbilen.

      En spesiell konfigurasjon av ladeplasser for elbiler er ikke nødvendig.

      Det er ikke nødvendig å ha et eget frakoblingspunkt der brannvesenet kan slå av anlegget.

      Hva må man ta hensyn til ved planlegging av et elektrisk anlegg med ladestasjoner i en bygning? Hvilke forskrifter og anbefalinger gjelder?

      Det gjelder alltid at en elektroingeniør skal kontrollere om det konkrete anlegget oppfyller de lokale kravene. Eksempler på slike bestemmelser er krav til garasjer iht. byggeforskriftene i (del)staten, eller forskrifter om strømleveranse og nettjenester.

      Planleggingen må i hvert fall gå ut fra følgende minstekrav og anbefalinger:

      IEC 60364-7-722 (i Tyskland: DIN VDE 0100-722):

      Denne standarden stiller krav til installasjon av lavspentanlegg, spesielt for strømforsyning av elektriske kjøretøy.

      Standarden bør følges ved installasjon av et anlegg!

      Viktige punkter her er hensyn til samtidighetsfaktoren iht. kontinuerlig last (RDF = 1) eller anvendelse av strømstyringsfunksjoner!

      Dessuten stilles det også krav til bruk av jordfeilvern.

      Alle disse standarder og retningslinjer kan fås hos https://webstore.iec.ch

      Hvilket jordfeilvern skal brukes ved lading av elbiler?

      IEC 60364-7-722 (dvs. DIN VDE 0100-722):

      Denne standarden stiller krav til installasjon av lavspentanlegg, spesielt for strømforsyning av elektriske kjøretøy.

      Standarden bør følges ved installasjon av et anlegg!

      Kravene til bruk av jordfeilvern er:

      Ladestasjon med stikkontakt eller pluggforbindelse iht. normene IEC 62196 eller DIN EN 62196 (altså type 1- og type 2-pluggforbindelser):

      jordfeilvern (RCD) type B

      eller

      jordfeilvern (RCD) type A i forbindelse med en egnet bryter for å bryte strømforsyningen ved DC-feilstrømmer > 6 mA.

      Også utgave 3 til IEC 61851-1 (Electric vehicle conductive charging system – Part 1: General requirements), publisert februar 2017, stiller dette kravet. Alle disse standarder og retningslinjene kan fås hos https://webstore.iec.ch

      Hva gjelder for overspenningsvern hos ladestasjoner?

      Når det gjelder overspenningsvern må elektrikeren ta følgende i betraktning:

      a. Standarden IEC 60364-5-53 (i Tyskland: DIN VDE 0100-534) beskriver valg av riktig overspenningsvern for anvendelsene beskrevet i IEC 60364-4-44 (i Tyskland: DIN VDE 0100-443).

      Den stiller krav til valg av overspenningsvern hvis et slikt vern kreves ifølge IEC 60364-4-44 (i Tyskland: DIN VDE 0100-443).

      b. Ifølge IEC 60364-4-44 (i Tyskland: DIN VDE 0100-443) kreves det et vern mot transiente overspenninger hvis overspenningene kan ha innvirkning på:

       

      1. menneskeliv

       

      2. offentlige institusjoner og vernede bygninger

       

      3. nærings- og industriaktiviteter

       

      4. forsamlinger

       

      5. enkeltpersoner

       

      Det må altså stilles følgende spørsmål: Har overspenning i forbindelse med en ladestasjon for elbiler innvirkning på de ovennevnte punktene b.1 til b.5?

      Svar:

      Den verste følgen av overspenning i apparatet «ladesøyle» er utfall av apparatet (altså at lading ikke er mulig).

      Derfor kan man svare «Nei» på alle punktene i spørsmålet.

      Detaljert begrunnelse:

      ang. b.1: Apparatet brukes ikke på medisinske områder eller i et sikkerhetsrelatert anlegg; følgene av en overspenning i apparatet «ladesøyle» har altså ingen videre innvirkning på menneskeliv.

      ang. b.2.: Apparatet «ladesøyle» fører i tilfelle overspenning ikke til utfall av en offentlig institusjon eller en vernet bygning.

       

      ang. b3 til b.5: Følgene til en overspenning i apparatet «ladesøyle» ville ikke ha innvirkning på nærings- og industriaktiviteter, på store (halv-)offentlige bygninger eller på enkeltpersoner i boliger.

      Sluttkonklusjonen er:

      Så lenge det ikke stilles tilleggskrav fra nettselskapets side (i form av tekniske tilkoblingsbetingelser e.l.), finnes det i Tyskland ingen norm som krever et overspenningsvern hos ladestasjoner.  Hvis det likevel skulle være behov for et overspenningsvern, kan MENNEKES utarbeide et tilbud. Ta gjerne kontakt med oss! 

      Alle disse standarder og retningslinjer kan fås hos https://webstore.iec.ch